Innlegg

Viser innlegg fra september, 2011

Tanker ved Sjodalsvatn

Bilde
av Rolf Jacobsen

Var det lur-tonen fra alle fossene her
som engang lærte skaldene å kvede
og fødte ordene i Håvamål og trollet i eventyrene?
I ingen land jeg vet om
hørtes så mange horn og harper.
I alle daler, utfor alle skrenter
toner det helt inn i tinningene
av vann som synger, kaller,
lokker deg til drømmer.

Nå er det meste lagt i rør
og mangt er borte, men det må være slik
som det må gå med deg og meg:
Noe må temmes ned og bli til kraft og ånd
men noe må flomme fritt
sånn som sangen fra Gjendeoset borti her
og i blodet vårt,
den som forynger verden.

Kjelde: Samlede dikt, Gyldendal, 1999, s. 356

Gamle sætre

Bilde
av Ragnar Solberg

Eg sitt still ti måsåfjell
- høyre hausten ljome.
Hustre òg ein seinhaustkveld
med alle sætre tome.

Gamle gråe vehlle hus
onde ramsvart håmår
ligg på stein og tæla grus
og glåme grønt mot såmår.

Stygge sjogen ri og ryk
over blåe høe,
og så mjuk og mild 'n fyk
der kjærringkjørre bløe. -

Og han legg seg kvit som krit,
gjyv um skal og skrente,
- som ho sa ho Støste-Brit:
- Nå er 'kje meir å vente!

Men eg ynskje som 'n Pær
- 'n kleia seg i hugu:
Ha'ss enda fått måsåvær,
sa'n og gjekk nordi stugu.

Eingong sa'n blidt på skøy
- 'n heldt seg for nåså:
Bie te' Helgomesstøy
så bli' det vær åt måså.

Eg sitt still ti sjog og sus
- høyre hausten ljome,
men tru gamle sæterhus
på desse ti'n står tome?

Va'de'se'likt! Ståk og styr
- grynt frå håse tusse, -
jø, d' er korkje folk hell dyr
- værre 'ell fant og fusse!

Og tykjy sjå, kåt og snar
- som ein vind frå hø-om -
huldre, dansa varm og vàr
- sopa rompa i rø-om.

Det sk…

Nattsong

Bilde
av Jan-Magnus Bruheim

Dagen har gått til kvile
og står ikkje upp att meir.
Fuglane flyg mot skogen
og roar seg i sitt reir.

Barn knepper sine hender
og søv i den gode fred.
Ventar til morgonen vender
attende - og tek dei med.

Jamvel vinden har stilna -
Sumarnatti er sval.
Fjellgarden  drøymer i blådis
og doggen fell over dal.

Hovud ved hovud, som småborn
søv blomane i si seng.
Fivreld legg vengjene saman,
kløveren søv utpå eng.

Allting kvarast mot natti.
Småkryp og dyr uti skog
leitar seg natte-lege.
Men ikkje ein fredlaus hug -

Tankane flagrar or reiret
søvnlause, utan kvil.
Fører deg med seg dei mange
endelaust lange mil.

Tankane flakkar vide,
vengjestilt - utan ljod.
Det er som du gjæter ein bøling
som aldri legg seg i ro.

Kjelde: Vide er vegane, Aschehoug, 1960, s. 48