Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2016

Natt som stillast

Bilde
av Olav Aukrust

(utdrag av diktet)

Soli fjella, glein og glatt,
fjell står att og stengjer...
Alt er tagna. Ned kjem natt
på breide, svarte vengjer,
då vaknar dulde strengjer.
Og Sátan kjem med all sin her,
og Himmelørn og Herrens vêr,
   og angest-orm,
   og eld og storm,
og lògen stri'r som villast,
og det er natt som stillast.

Og dagen ris, og dagen rår
sterk og styrer verdi.
Og dagen kjem, og dagen går,
det er den gamle gjerdi.
Og mangeleis er ferdi.
Det er so mang ei namnlaus stund,
so mang ei sorg i hjartans grunn,
   so mang ein dag
   so mangt eit jág,
men várt kjem alt, og villast,
når det er natt som stillast.

Kjelde: Dikt i samling, 1967, s. 53

Bukkerittet

Bilde
av Henrik Ibsen

Utdrag av Peer Gynt
(Omskrive for framføring. Heile utdraget ligg i fulltekst i diktsamlinga)

ÅSE. Peer, du lyver!
   PEER (uten å stanse). Nei, jeg gjør ei!
   ÅSE. Nå, så bann på det er sant!
   PEER GYNT. Hvorfor banne?
   ÅSE. Tvi; du tør ei!
Alt i hop er tøv og tant!
Nå, hvor traff du så den bukken?
   PEER GYNT. Vest ved Gjendin.
Hvasse vinden bar i fra;
bak et oreholt forstukken
han i skaresneen grov
efter lav -
   Pusten holdt jeg, sto og lyttet,
hørte knirken av hans hov,
så av ene hornet grenene.
Derpå varsomt mellem stenene
frem på buken jeg meg flyttet.
Gjemt i røsen opp jeg glyttet; -
slik en bukk, så blank og fet,
skulle du vel aldri set!
Det smalt!
Bukken stupte bums i bakken.
Men i samme stund han falt,
satt jeg skrevs på bukkeryggen,
grep ham i det venstre øre,
ville nettopp kniven kjøre
bakom skolten inn i nakken; -
hei! da skrek han vilt, den styggen,
sto med ett på alle fire,
slo meg med et akterkast
ut av neven kniv og slire,
skruet meg om lenden f…