Jul i bygde
Foto: Liv Åshild Mathisen Vegard Vigerust les sitt eige dikt Still og kvit kom jule åt bygde. Sjogen ha' lava i liom og låg så onde'leg ljos i det myrke lendet. Ei ette ei vart lampun tende. Brått så var det som alle såg ei høgare meining i det som hende. Det kom eit bod over fjelle og skogje um større fred for menniskje-hogje. Still og kvit kom jule åt jorde. Klukkun ha ljoma med einstona klemt um evigheite oss venta lengje. Nå kom ho flugan på mjuke vengje, ailder va bygde så høgtidsstemt. Sjå stjernun skin over kvite engje. Og lydt og stilt over stugu og fjose syng det um fred onde' himilljoset. Kjelde: Evig unge Dovre, Dølaringen 1993