Ord om fjell

Foto: Merete Byrøygard av Theodor Caspari  Merete Byrøygard les Det ligger i Vesterfjellet en skinnende fager kve, men står du i seterhellet, - da er det ei liv å se. - Det slår ikke lyd av klokker, ei røk fra den grønne vang. Kun smuldrende tømmerstokker de hvisker: "Det var en gang." - Jeg sto der ved aftenstunde og lydde tungsindig til, men alle de fuglemunne, selv trosten - så taug han still. Og alle de blomster vare, de visste seg ingen råd, de nikket og nikket bare og lot meg mismodig stå. Men høyt over mos og stene sto midt i den grønne kve med knoklete kjempegrene et kongelig furutre. - Som solen den sank i vester, og skyggen i dalen falt, da våknet den gamle mester og suste og sang meg alt. Da våknet de gamle minner, og bølingens klokker lød. Rundt om lå de store tinder og pranget i gull og glød. Og stølen, dem kjære, kjente, den sto der i samme nu, de hjemlige ruter brente, og foran din dør sto -  du . - Sto du som har fylt mitt hjerte med tindrende solvarm vår...

Endre Skjåk les. Foto: Merete Byrøygard av Theodor Caspari Å kunde jeg - som jeg vilde - lik lynget i fjell og li - forvandles i fargespillet, når livsdagen er forbi!    Forklares i lys og lue, i perler, i blod, i gull - og legge meg trygt til tue og drømme meg ned i muld! - Å blomster, var dødens gysen som eders så fin og lett, en flakkende fager lysen i bladenes tandre nett! -    Og var det de yre vinde der oppe i viddens sal som sang meg, når kveld var inne, den dempede dødskoral! - Ja, kunde så lyst jeg smile som løvskogen gul og varm, så villig den går til hvile ved fjellenes dypblå barm! -    Og fange de hvite fnokker så stille og uten nag til avskjedens aftenklokker som den en septemberdag! - Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 92

Merete Byrøygard les diktet. Foto: Mari Beate Kleiven Utdrag frå diktet " Over Sognefjeld " av Theodor Caspari, om Ludvig Holberg si reise over Sognefjellet som 11 - 12 åring "Hei! Skunde deg Ludvig! Fly, fly som en hind!" - skrek Tore og hyttet med hånden: "Sjå der, kor det griner bak Fanaråktind og driver med snø over fonnen! - Her var det han stupte, han Tjøstel fra Lom. Det korset der burte - du ser det? - Dit var det han nådde, da snøstormen kom. - Der sank han og orket ei mere. Dei fant han um våren. Ei halvtønne bygg låg gjømt bak ei mosegrå helle. Den vilde han frakte fem mil på sin rygg - til kone og barn over fjellet. - Men snøføiken isnet. Så frøs han ihjel på flyen, den fattige bonde -. Gud trøste og glede hans ærlige sjel og frelse hver mann fra det vonde!" - Men gutten blev taus og alvorlig med ett, og tårene stod ham i øiet. - Så hvisket han: "Tore, nu er jeg så trett, og fjellene står der så høie. - ...

Merete Byrøygard les . Foto Merete Byrøygard. av Theodor Caspari Reinblom, fjellets yngste datter, smyger seg til gubben inn, drysser over ham din latter, kysser ømt hans harde kinn! Grus og stein for kveens svær, venneløs i vind og vær. - Reinblom, reinblom over dale, fattigbarn i fyrstesale, kongedatter, lys og skjær! - Reinblom, du den gamles glede, leker ved hans kongestol, ser på veden dypt der nede, strekker deg og slikker sol. - Alltid nøysom, aldri nei, alltid glad og lett i vei. - Reinblom, reinblom, reinblom lille. Om jeg kunde, som jeg vilde, - likne deg, ja likne deg! - Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 106

Merete Byrøygard les. Foto: Ola Byrøygard av Theodor Caspari Jeg slepte min sorg til fjells engang, om trøsten var der å finne. -    Og steggen han skratta og elva sang    og snespurv føyta all dagen lang og fløyta på bre og tinde. Da elva han rørte sitt harpespill og vindene strøk sin gige,    da geitrams vogget i takt dertil    da lysnet det opp og ganske still tok sorgene til å vike. - Da blåklokken lot sine klokker slå, da lettet mitt tunge sinne, -    da lerka hun slo, da var ei råd,    da reiste min sorg mot det dype blå og spredtes for alle vinde. - Ti vil jeg da råde hvert motløst sinn som huser en lønnlig kummer:    Han stige der opp til bre og tind,    han legge sitt hode til vidda inn, den synger hans sorg i slummer. - Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 23

Merete Byrøygard les diktet. Foto: Mari Beate Kleiven Utdrag frå diktet " Over Sognefjeld " av Theodor Caspari, om Ludvig Holberg si reise over Sognefjellet som 11 - 12 åring "Hei! Skunde deg Ludvig! Fly, fly som en hind!" - skrek Tore og hyttet med hånden: "Sjå der, kor det griner bak Fanaråktind og driver med snø over fonnen! - Her var det han stupte, han Tjøstel fra Lom. Det korset der burte - du ser det? - Dit var det han nådde, da snøstormen kom. - Der sank han og orket ei mere. Dei fant han um våren. Ei halvtønne bygg låg gjømt bak ei mosegrå helle. Den vilde han frakte fem mil på sin rygg - til kone og barn over fjellet. - Men snøføiken isnet. Så frøs han ihjel på flyen, den fattige bonde -. Gud trøste og glede hans ærlige sjel og frelse hver mann fra det vonde!" - Men gutten blev taus og alvorlig med ett, og tårene stod ham i øiet. - Så hvisket han: "Tore, nu er jeg så trett, og fjellene står der så høie. - Men tø...