Frå kjelde til hav
av Ragnvald Skrede Bjørn Sigurd Glorvigen les . Foto Liv Å. Mathisen. Grunnmalm 1966 Den kipne bekken strøymer ovmodsglad og gløymer jord og kjelde, far og mor, og ørskedansar over lange sva, tek sysken opp i seg, blir fossestor. Så får han skjegg av or og seljekratt, blir elv med manndomstankar, blir til sjø og speglar stjernene i haustklår natt og sig i dvale under is og snø. Men elva finn seg att og trår av stad til større stjernespegling, større ro i draumestilt djup med oseanisk fred. Så samlar ho si tyngd, renn ut og ned og glir alvorleg gjennom busett mo og kviskrar lykkeleg sitt siste ja. Kjelde: Nynorsk lyrikk, Selja forlag, 2009, s. 248