Reinblom
Ragnar Sønstebø les. Foto: www.otta2000.com |
Is-soleie som
veks ti tæla jord
onde bræ og bråne,
oskyldskvit du røe,
ljos og rein du skin
som ei vårbrur,
blug og fin
ti hard natur.
Ein diktar æ kjæresten din.
E som du æ hjølpelaus,
onde oendelege himile.
E som du skrelle tå
og skranta
ner kje kåte gust
kysse skallin min
ti kaldt sol-drev
ette fjell-ekslom.
Vehle blomster –
E som æ suhla te
i sjæl og sinn -
tru e frelse vinn?
Kjelde: Du fjell –. Dikt på Dovre-mål, H. Aschehoug & Co., 1938, s. 127
God denna. Lenka på FB-gruppa "Skogens menn og kvinner" - "like"-ene hagler...
SvarSlettSå flott, Carl! Del i veg! Vi legg det ut på nytt i dag.
SlettFott dikt!Hver gang jeg besøker siden din blir jeg så glad!!!
SvarSlettOgså mye assosisjoner til Trygve Gulbranssen sin triologi.Takk for att du deler :)
Så hyggeleg å høyre! Tusen takk!
Slett