Fjellet slår sprekker

Janne Langaas les. Foto: Morten Kielland

av Harald Sverdrup

"Faen til varme!" ropte fjellet og sprakk.
"Nei da," sa to svever og en blåklokke
og stakk hodet opp av sprekken.

"Faen til tørke!" ropte fjellet og revnet.
"Nei da," sang bekken og smøg seg
som ei jente mellom steiner i revna.

"Jeg er faen så grå," tenkte fjellet halvnøgd.
"Nei da," sa vinden og lysket i myra av rødmende
molter og strå som neide så mykt.
"Nei da" hvisket ti linnea på en stein.

"Her er faen så stilt," sa fjellet og smilte.
"Nei da," sa bekken og la seg på fossekanten,
trallet og klukket med løse håret nedi skummet.
"Nei da," ropte vinden og spyttet litt yr
gjennom dvergbjørk og krekling og vidje.

"Jaja," mumlet tindene og stakk nesa i sky
og brente seg nesten på sola!

Kjelde: Evig byggende Babel, Gyldendal, 1949, s. 49