Vandresang

Janne Langaas les. Foto: Morten Kielland

av Henrik Ibsen

Vi vandrer med freidig mot, 
vårt sinn er lett og rapp vår fot,
i høyden oppad, -  på fjellet, 
i dypet, ved fossevellet -
la veien gå, hvor hen den vil, 
vi vandrer frem med sang og spill.

Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur.
så stevner vi frem på ferden 
thi åpen oss ligger verden.
Og derfor vi som fuglen glad, 
vil juble høyt i sky vårt kvad.

Vi er jo en lystig flokk, 
av mål og sanger har vi nok.
La storme det kun på fjorden, 
la true med lyn og torden.
Vi fukter strupen, går vår gang
og hilser fjell og fjord med sang.

Kjelde: Dikt, Bokklubbens lyrikkvenner, 1991, s. 139

kjhgfd