Vårdag

av Arne Garborg

Janne Langaas les. Foto: Merete Byrøygard

Å nei, for himil rein og klår!
Å sæle meg, no er det vår!
No spelar liv um land og strand: 
å sæle meg, at upp eg vann!

Å nei, for dag vår Herre gav!
So skirt um fjell, so svalt i hav!
So linn ei luft, so høg um haug!
Og dette sæle solskinslaug!

Å nei, eg høyrer lerka slå
upp under bleike himilblå;
mot kvelv ho stig med songen sin;
snart når ho visst i himlen inn.

Sjå måken ror frå klåre nut
i stille tak mot havet ut;
og fugl det kvitrar, kved og syng
i tun og tre, i lind og lyng.

Og å, som soli lognar trygg
som varmeflaum um barm og rygg!
Og gjennom all den milde dag
det mjuke, salte havsens drag!

Det brydder strå, det sveller knupp,
og sevja stig i treet upp;
ein dåm det vaknar søt og tung...
Å sæle meg som er so ung!

Kjelde: Arne Garborgs beste, Det Norske Samlaget, 1992, s. 19