3. mar. 2017

Å, kunde jeg som jeg vilde

Endre Skjåk les.
Foto: Merete Byrøygard
av Theodor Caspari

Å kunde jeg - som jeg vilde -
lik lynget i fjell og li -
forvandles i fargespillet,
når livsdagen er forbi!
   Forklares i lys og lue,
i perler, i blod, i gull -
og legge meg trygt til tue
og drømme meg ned i muld! -

Å blomster, var dødens gysen
som eders så fin og lett,
en flakkende fager lysen
i bladenes tandre nett! -
   Og var det de yre vinde
der oppe i viddens sal
som sang meg, når kveld var inne,
den dempede dødskoral! -

Ja, kunde så lyst jeg smile
som løvskogen gul og varm,
så villig den går til hvile
ved fjellenes dypblå barm! -
   Og fange de hvite fnokker
så stille og uten nag
til avskjedens aftenklokker
som den en septemberdag! -

Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens forlag, 1945, s. 92

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar