Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2018

Reistvegen

Bilde
av Rolf Vang

Hestkjøraren
var supermannen
i vår barndoms grend.
Med tung, før gamp,
og tømmerlekkjene
skranglande
over styttingsåsen
drog han innetter liene
før dagsljoset gråna.

Langseig med staup og stup
snudde reistvegen seg
over mo og myr.
Frå avstengde skoghol
seig lensa langs tømmerrenna
mot velta.
Stakkars den som
slumsa med reistene
når storlensa skaut på
så glodrevet stod.

Farleg og blank,
som eit sleipt fabeldyr
låg tømmervegen -
stygghål og farleg
når kjølda blåna
ein kveld i mars.

Ein glidande orm
av grovt tømmer.
Ei knusande tyngd
i døn og dunder mot
stein og stubb.
Mannen som reid
på dragstokkane
med taumane som
to dirrande nerver
mellom hendene.

Hesten som sklei
på hasane
i vitlaust vrin
framfor dette ville,
ustyrlege.
Ei underleg, levande
tyngd - trugande og farleg.
Berre få av mange
vart god hest og god mann
i farlege reistvegar.

Dei er borte nå,
godkarane i tømmerløypa.
Dei som hadde auga
for lendet,
og la vegane så dei
berga seg ned gjennom uføret.
Desse, som skr…

Det er hyven

Bilde
av Ragnar Solberg
Bjørn Sigurd Glorvigen les

Det er hyven kalven kjøm att og bak,
sa'n Klen-Ola, på kneom 'n krak.
-N gol og fulgde med ståkom stødt.
Dilder-Martin og Dilder-Oline,
sa'o Mosyst, fadder åt manne sine:
Det er hyven å vera født.

Det er hyven ner vette og vokste -
sa'n Vehll-Frek, ein syrill ha' svellhogste -
fylgjest åt, er tå såmå slagje.
Hyven med tåto, sa Buttil-Botta,
ho ga ikkje suge ho, damåtta.
Hyven, sa Sjafsen, er sist på dagje.

Hyven er mennan med sol i rutom.
Hyven! log jenta, slå an med gutom.
- Illrote ha' ingen tå vælstand:
Reise på marktnan, drive på onne,
væra på verde og frelse konnet;
men Gud fri deg for gode åtland.

Det er hyven, sa guten, i fjellet,
stille på rein, bli trøytt og maure,
somne inn onde ei måsåhelle
og vakne utkvilt og fiske aure,
og rangle roleg, tå stygge flugan,
te' sætre lyse i bakkehallet
og ong-budeia ho stilt kjøm  smugan'
og lære uppatt om syndefallet.

Det er hyven å slåss, si ein tå de militære.
    …

Vår i fjellet

Bilde
av Ragnar Solberg. 
Bjørn Sigurd Glorvigen les.

Blånende hav
over kvite bre.
Blånende hav 
over grønne tre
i vårsolglans.
Se liene speiler sitt eventyr
i bølgene vårlig blidt,
og tranene skriker fra tjern og myr
        i riket mitt!

Men heilo på mosgrå tue
fløyter tungsindig dikt
til minne om Eysteins stue
        - øde og rikt.

Hør luften toner så strengeklar
i en duft av snø og jord
med stenk ifra blomst og bla'r
        og gress som gror;
men sterkere enn blomsterklaser
        og lienes solløvbrus
        dufter to gyldne einervaser
        ved veiens grus.
Jeg kjører frem i mitt rike,
og vårduft og sol og vind
bæres mot meg med traneskriket
        i sjelen inn -

Det skyller en glødende bølge,
en gullstrøm fra havet vest, 
og vi fikk et strålende følge
        jeg og min hest,
og bekkenes yre fossefall
med klare perlemor-sprøyt
risler og nynner til sang og trall
        og heilo-fløyt.
Jeg kjører frem i mitt rike
den solgyldne sangerkveld,
om våren er kveldene slike
        på Dovrefjell.

Blånende hav 
over kvite …