Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2015

Høyfjellsliv

Bilde
av Henrik Ibsen

I dalen er der sommernatt
med lange skyggers slør;
i høyden går om bergvegg bratt
en sjø for kveldens bør:
der velter skyens bølger grå,
og intet syn når opp
til jøklen, som i dagen lå
og vidt utover bygden så,
med solgull om sin topp.

Men over tåkebølgers brann,
i glans av gull og rav,
der høyner seg et fredlyst land,
lik øflokk spredt i hav.
Den store fjellfugl seiler slik
som skibet videst ud,
mens tinders rad bak jøkelflik
står, hærkledd trollefylking lik,
og truer vest mot Gud.

Dog se, der borte sel og kve
i slør av fonnens brem!
Der blåner fjell, der glitrer sne
omkring det stille hjem.
Det er en verden for seg selv,
og folket er som den,-
fra bygden skilt ved ur og elv,
det har et større himmelhvelv,
og bedre sol til venn.

Se seterjenten lydløs stå
i glød og skygger svøpt.
Den alvors-alv hun stirrer på,
har intet ordlag døpt.
Hun vet ei selv hvor langt han vil,
så litt hun vet hans navn;
men under lur og bjellespill
det bærer bort i solfalls ild: -
mon tro der …

Blåbær-lid

Bilde
av Arne Garborg

Nei sjå kor det blånar her!
No må me roe oss, kyra!
Å nei, slike fine bær,
og dei som det berre kryr a'!
Nei, maken eg hev kje sét!
Sùmt godt her er då til fjells.
No vil eg eta meg mett;
her vil me vera til kvelds!

Å nam-nam, så søtt og godt!
Ja, når det slik seg lagar!-
Og allestad blått i blått!
Her hev eg for mange dagar.
Slik smak so frisk og so fin!
Eg er som på kongens slott.
D'er plent som den beste vin;
å nam-nam, so søtt og godt!

Dette er eit par vers frå Blåbær-lid  

Kjelde: Haugtussa, Aschehoug & Co, 1995