Innlegg

Viser innlegg fra august, 2016

Røsslyng

Bilde
Foto: Merete Byrøygard av Lisbet Lid Venås Lisbet Lid Venås les sitt eige dikt . Røsslyng, når du breier ut din solbrann over kinn, gyller nakne vidd og fjellbrun snaue, tusen stjerneroser blømer raude. – Røsslyng, vil du vera blomen min? Røsslyng, når eg traskar trøytt i kalde skoddeskog, møter meg eit syn som ler og lyser fargerikt – og von og varme hyser. Skaper lyse tonar i min hug. Røsslyng, du er fattig fødd og armodsfarga, nei! Ven, du er den rikaste eg kjenner. Ingen har slik fjellfast tru som brenner bjart i sol og regn på aude hei. Røsslyng, om mitt stutte liv fekk likjast litt på deg –! Du som uredd trassar harde vindar. Takksam, utan krav du kjærleg tvinnar gledekrans kring einsleg vandrars veg. Kjelde:  Villgras , Fonna Forlag, 1959, s. 18