Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2017

Krystallen

Bilde
av Lisbet Lid Venås

Krystallen blenkjer i
berget einstad
for vind og for ville fuglar
men sjeldan for menneskeauga.
Og snaufjellet breier seg milevidt
einsleta, magert,
utan eit under.
Stein er det nok av
og ord er det nok av - haugar av ord gråe som berg.

- men ein hende gong finn du krystallen gjennomskinleg ligg han i handa speglande av alt ljos - og  ein hende gong kjem deg til møtes det gode ord som veg tungt og søkk djupt og gjev deg ei varig glede klår som krystall.

Kjelde: Bålet, Fonna forlag, 1976, s. 11

Heimstaden

Bilde
av Olav Øygard

Eg veit meg ein stad mellom nutar og fjell med stupbratte lid, der som fjellbekkjer fell. Der ofte det bles frå den iskalde pol; men stundom der vermest av midsumarsol
Ja fjellet det stig no so høgt og so hardt der fram for vårt auga i grått og i svart. Men innunder stend ho den skogklædde lid so lysande fager ved høgsumartid.
I dalen der nede der ligg han vår gard og det er no arven frå far etter far. Um jordi er mager og skrinn til å sjå, ein likevel vokster av henne kan få.

Mere fjell

Bilde
av Rolf Jacobsen

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell.
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.
Den sto her da de spikret en arming fast til korset.
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

Kjelde: Samlede dikt, Gyldendal, 1999, s.323