Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2016

Fjellet slår sprekker

Bilde
av Harald Sverdrup

"Faen til varme!" ropte fjellet og sprakk.
"Nei da," sa to svever og en blåklokke
og stakk hodet opp av sprekken.

"Faen til tørke!" ropte fjellet og revnet.
"Nei da," sang bekken og smøg seg
som ei jente mellom steiner i revna.

"Jeg er faen så grå," tenkte fjellet halvnøgd.
"Nei da," sa vinden og lysket i myra av rødmende
molter og strå som neide så mykt.
"Nei da" hvisket ti linnea på en stein.

"Her er faen så stilt," sa fjellet og smilte.
"Nei da," sa bekken og la seg på fossekanten,
trallet og klukket med løse håret nedi skummet.
"Nei da," ropte vinden og spyttet litt yr
gjennom dvergbjørk og krekling og vidje.

"Jaja," mumlet tindene og stakk nesa i sky
og brente seg nesten på sola!

Kjelde: Evig byggende Babel, Gyldendal, 1949, s. 49

Altere

Bilde
av Ragnar Solberg

E fell på kne her
ved villfjellet kvitt
og takka de' kjærest,
for alt det som æ ditt -
din skafna og eld.
På de' sole fyst renn
og sjå de' alterljos
kyrkjestilt brenn.

Suset tå høgtid
frå myrtne på jord
og djupe skjølva
som i hjærta' mitt gror
bli' e alder fri;
men tindan dine står
og vitna som ein dråm
um evig vår.

E kysse så glad
di is-skura ur
og e takka i bøn
ein stor og sterk natur
som i nåde ga -
Kvite bringa på de'
som lyse tå lengsel
vill gje me' fred.

Kjelde: Is-gud, Aschehoug, 1937, s. 208

Bergbruri

Bilde
av Aslaug Vaa


Kvar er lykka?
Stundom i eit vatn der himilen speglar seg -
der nutar og lidar og nes sym
som i ein glidande draum.

I kveld er det i eit fjøllvatn, mektugt og breidt
med æar som fysser uti,
kvite av isen frå fennan på vidda.
Og bratte reinar
med bjørkekrullar
og rape og viu og tett grøn brisk
stend på skallen i vatnet.

Ei bergbrur stod i ufsi og sprikte med den kvite serken sin
og spegla seg att i djupaste vatnet,
med´ tusen sjønnur dansa ut frå dei grøne skålin.
Ho er som lykka millom to menn´skje.
Ho er ikkje tidt å finne,
men ein dag stend ho der,
i harde berget,
og då er ho annleis enn alt anna.

Når bergbrurin speglar seg i myrke fjøllvatn,
er det to som smiler til einannan,
er det to som vaknar or draumen sin.
Når bergbrurin drys sjønnun sine ivi vassflata
er det to hugar som flyt i hop
og laugar seg på djupet
og leikar seg med blå himil og kvite skyir.


Kjelde: Fjell i ord og bilde, Samlaget, 1995, s. 84

Blodraudt rav

Bilde
av Audun Høgbrenna

Vårt solauga kveldar i blodraudt rav.
Og morelden spelar i kvelds-audt hav.

Vindstille tussmyrke kveldar i nord
kvelver seg tunge mot storhav og fjord.

Stormkast og kuling ein seinsommarkveld,
kurande stillheit i sjøfugelfjell.

Barskog og lauvskog frå fjellbryn til strand,
fjordar som tøyer seg innover land.

Høgfjell og vidde og nordlys og snø,
flatbygd og fjellbygd med oppdyrka bø.

Dette er Noreg med høgfjell og hav.
Og kveldssol som badar i blodraudt rav.

Kjelde: Innafor glaset, eige forlag, 1993, s. 80