Vår i fjellet

Foto: Bernt Tordhol

av Ragnar Solberg. 
Bjørn Sigurd Glorvigen les.

Blånende hav
over kvite bre.
Blånende hav 
over grønne tre
i vårsolglans.
Se liene speiler sitt eventyr
i bølgene vårlig blidt,
og tranene skriker fra tjern og myr
        i riket mitt!

Men heilo på mosgrå tue
fløyter tungsindig dikt
til minne om Eysteins stue
        - øde og rikt.

Hør luften toner så strengeklar
i en duft av snø og jord
med stenk ifra blomst og bla'r
        og gress som gror;
men sterkere enn blomsterklaser
        og lienes solløvbrus
        dufter to gyldne einervaser
        ved veiens grus.
Jeg kjører frem i mitt rike,
og vårduft og sol og vind
bæres mot meg med traneskriket
        i sjelen inn -

Det skyller en glødende bølge,
en gullstrøm fra havet vest, 
og vi fikk et strålende følge
        jeg og min hest,
og bekkenes yre fossefall
med klare perlemor-sprøyt
risler og nynner til sang og trall
        og heilo-fløyt.
Jeg kjører frem i mitt rike
den solgyldne sangerkveld,
om våren er kveldene slike
        på Dovrefjell.

Blånende hav 
over kvite bre.
Blånende hav
over grønne tre 
i vårsolglans.

Blånende hav over kvite fjell
- så uendelig stort og vidt.
Blånende hav i den solgyldne kveld
        bli riket mitt!

Kjelde: Kjærlighet til lyset, Dreyer, 1966, s. 5