Reinblom

Merete Byrøygard les. Foto Merete Byrøygard.

av Theodor Caspari

Reinblom, fjellets yngste datter,
smyger seg til gubben inn,
drysser over ham din latter,
kysser ømt hans harde kinn!
Grus og stein for kveens svær,
venneløs i vind og vær. -
Reinblom, reinblom over dale,
fattigbarn i fyrstesale,
kongedatter, lys og skjær! -

Reinblom, du den gamles glede,
leker ved hans kongestol,
ser på veden dypt der nede,
strekker deg og slikker sol. -
Alltid nøysom, aldri nei,
alltid glad og lett i vei. -
Reinblom, reinblom, reinblom lille.
Om jeg kunde, som jeg vilde, -
likne deg, ja likne deg! -

Kjelde: Dikte i utvalg, Ernst G. Mortensens, 1945, s. 106