Skolehuset
(Ved innvielsen) Janne Langaas les. Foto: Merete Byrøygard. av Henrik Ibsen Mens lien gulner, og skogens flor for løvfalls-stakken må vike, her vier inn vi en urtegård for åndens evige rike. Den ligger høyt på klippegrunn, den står med mure trygge; - Gud signe mildt fra denne stund det verk vi her fikk bygge! Vi fjellets sønner, vi vet så vel at urt kan artes på heien, at tallens topp, der den gror på fjell, mot himlen kjekt finner veien; - vi vet at strå bak bergets ur kan aksets krongull bære; - så trives og bak skolens mur den grøderike lære! Ti Gud vil sende sitt godvær ned til urtegården her inne, så tankens spirer, så åndens sæd seg frem til modning kan vinne; han skjenke frimarks luftning mild, og lys fra livets vidder; ti friluft trenger tanken til, som våren fuglekvidder. - Så vær da viet til sjelerøkt, du åndens fredlyste have! Det frø her legges, det spire trygt utover slektens grave! Skill aldri livets vårnatur fra lære-hje...
